304 [= Tav 147,3]: Roi Paez de Ribela «A mia sennor, a que eu sei querer» [A 193, B 344]

Transcrición paleográficaImprimir

A


[A] mia sennor aque eu sei querer
mellor ca nunca quis om amoller
poila tant amo e mio creer non
quer nostro sennor que a mui grā
poder [ ]ede seu ben se lleu quero me1
llor. ca nūca qⁱs no mūd om( )2 a sēnor3.
 
[E] senon e nome leixe prender.
por ela morte ca non me mester.
deu uiuer mais se seu ben nō ouuer
mais d’s que pod a uerdade saber.
[M]e de seu ben sella ꝓuguer.4
 
[P]or q̄ lle fez as do mundo uencer.
de mui bon prez e do q̄ uꝯ disser.
de parecer mui ben u esteuer
d’s q̄lle fez tan muito ben auer.
[M]e de seu ben selleu quero mellor.

B


A mha senhor aque eu sey querer
Melhor ca nunca quis homa molher
Poyla taut amo emho creer non quer
Nostro senhor que a muj g̃m poder
Mi de seu ben. Selheu quero melhor
Ca nunca quis no mūdoma senhor
 
Por ela morte ca nōme mester
Deu uiu’ mays se seu ben non ouu’
Mays d’s que poda verdade saber
Mi de seu ben. Selheu quero me
 
 
Por quelhi fez as do mundo uençer
De muj bon p’z edo queuꝯ disser
De parecer muj ben hu esteuer
D’s quelhi fez tam muyto ben auer
Mi de seu ben.
  1. ^

    En correspondencia con este verso o pergamiño está raspado; o texto debeu ser corrixido.

  2. ^

    O carácter, talvez un <n>, foi anulado mediante raspadura.

  3. ^

    O verso está escrito, todo el, sobre raspadura. Debeu ser corrixido.

  4. ^

    A tinta está, en toda esta estrofa, bastante deteriorada. En distintos puntos parece que o pergamiño foi raspado.